Har du noen gang vært usikker på om du skal bruke ‘ennå’ eller ‘enda’? I så fall er du ikke alene – det kan være vanskelig å vite hvilket ord som er riktig. Det enkleste hadde selvsagt vært om det var mulig å bruke ‘ennå’ og ‘enda’ om hverandre, men slik er det dessverre ikke. Ikke helt, i alle fall.
For å forstå forskjellen mellom ‘ennå’ og ‘enda’, må vi først forstå forskjellen mellom ulike ordklasser. Ordklasser er grupper av ord som er delt inn etter form eller funksjon. De mest kjente ordklassene er nok substantiv, adjektiv og verb: Substantiv er steder, personer eller ting (‘en hund’); adjektiv beskriver substantiv (‘en hvit hund’); og verb er handlinger eller såkalte gjøreord (‘den hvite hunden løper’).
- Les også: Vi tilbyr korrekturlesing og språkvask!
‘Ennå’ og ‘enda’ som tidsadverb
Vi har også en ordklasse som heter adverb. Denne ordklassen minner om adjektiv, men i stedet for å beskrive substantiv, beskriver den verb, adjektiv eller andre adverb (‘den hvite hunden løper raskt’). Når adverbet angir tid, kalles det for et tidsadverb (‘den hvite hunden løper nå’).
Tidligere var det kun ‘ennå’ (sammensatt av enn + nå) som kunne brukes om tid, men i 1991 ble de to ordene sidestilt som tidsadverb. Det betyr at når det er snakk om tid, kan du velge fritt mellom ‘ennå’ og ‘enda’; du kan altså si både ‘den hvite hunden løper ennå’ og ‘den hvite hunden løper enda’.
‘Enda’ som gradsadverb
Innen ordklassen adverb har vi også det som kalles gradsadverb. Denne typen adverb angir graden av noe, altså i hvor stor grad noe gjelder. Ta for eksempel setningen ‘den hvite hunden løper raskere enn den svarte hunden’. Vi vet at den hvite hunden løper raskere enn den svarte, men hvor mye raskere løper den? Dette avgjøres av gradsadverbet: for eksempel ‘den hvite hunden løper litt raskere enn den svarte hunden’ eller ‘den hvite hunden løper mye raskere enn den svarte hunden’.
Selv om ‘ennå’ og ‘enda’ er likestilt som tidsadverb, er de imidlertid ikke likestilt som gradsadverb; som gradsadverb kan man kun bruke ‘enda’. Man må derfor si at ‘den hvite hunden løper enda raskere enn den svarte hunden’.
‘Enda’ som subjunksjon
Vi har også en ordklasse som kalles for subjunksjoner. Ordene i denne gruppen brukes blant annet til å innlede såkalte leddsetninger. En leddsetning (noen ganger kalt delsetning) er en ufullstendig setning som ikke fungerer alene, men som er en del av en annen setning. I setningen ‘hunden som er hvit, løper raskere enn den svarte hunden’ er ‘hunden som er hvit’ leddsetningen.
‘Enda’ er en av subjunksjonene vi har i norsk. Vi finner denne subjunksjonen i setninger som ‘enda hunden er hvit, løper den raskt’ og ‘hunden løper raskt, enda den er hvit’. I disse setningene er det altså ikke mulig å bruke ‘ennå’.
Er du fortsatt i tvil? Fortvil ikke!
Vi skjønner at det ikke alltid er like enkelt å huske alle disse grammatiske begrepene og reglene. Man har heller ikke alltid tid til å analysere setningen for å finne ut om ordet man skal bruke er et tidsadverb, et gradsadverb eller en subjunksjon.
Heldigvis trenger du ikke kunne alle disse grammatiske reglene for å være trygg på å bruke riktig ord. Vår huskeregel er nemlig svært enkel: Handler det om tid? Da kan du bruke både ‘ennå’ og ‘enda’. Og er du i tvil? Bruk ‘enda’ – det blir nemlig aldri feil!
- Les også: Vi tilbyr tekstproduksjon!